Vær kloke foreldre

Det er ikke til å komme utenom at mobbing er et stort problem. Vi hører om det i media og vi snakker om det rundt middagsbordet. Vi frykter det, og vi har kanskje selv kjent det på kroppen. Det drives antimobbekampanjer på skolene, og alle er vi enige om at mobbing er forferdelig. Vi ønsker nulltoleranse.

Som mamma vet jeg ikke hva som ville være verst, om barnet mitt blir mobbet eller om barnet mitt er en mobber. Tanken på at mitt barn kanskje er med på å gjøre hverdagen uutholdelig for noen er grusom. Og tro meg, det kan hende hvem som helst... Den pliktopplyllende øyenstenen din kan være en av dem. For det ligger naturlig for barn å gjøre dumme ting, kanskje for å finne sin plass i flokken. De tester ut grenser og de trør over grenser. De trenger veiledning, og noen ganger trenger de å måtte ta konsekvensene av det gale de gjør. Her tror jeg vi som foreldre kan gjøre en viktig jobb. En ting som er sikkert er at jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med oppførselen til mitt barn hvis jeg ikke vet. Det har nesten blitt en fanesak for meg, og jeg føler jeg gjentar meg selv når jeg til stadighet sier: "Jeg vil svært gjerne ha beskjed hvis mitt barn oppfører seg dårlig. Jeg vil se på det som en anledning til å lære mitt barn en viktig lekse."

De siste årene har jeg møtt meg selv i døra når det kommer til det å si ifra. Jeg, som nærmest har tatt det som en selvfølge at andre skal si ifra til meg dersom barna mine oppfører seg ufint, har kjent på at det ikke er så lett å si ifa selv. Når barnet mitt har blitt behandlet dårlig og jeg vet at jeg burde ta det opp med foreldrene til barnet det gjelder, da er det plutselig ikke så lett likevel....Det er ubehagelig. Det er en usikkerhet rundt hvordan de vil ta det. Noen tar det nemlig ekstremt dårlig. Jeg har opplevd at foreldre går rett til angrep når jeg har sagt ifra om noe som ikke var greit. Det kan ikke stemme at deres barn har gjort noe galt. Jeg har fulgt barnet mitt hjem til klassekamerater etter en lei episode på skolen, hvor det var flere som fortjente en unnskyldning. Vi ble møtt av foreldre som gikk rett til angrep og nærmest skjelt ut barnet mitt. Noen nektet til og med barnet sitt å ta imot unnskyldingen. Hos andre igjen ble barnet møtt med en helt annen holdning. Klapp på skuldra og forståelse. Motsetningene i reaksjonene var overraskende store, og barnet mitt lærte mer enn èn lekse den ettermiddagen.

Jeg har også opplevd at foreldre har ringt hjem til meg, bedt om å få snakke med barnet mitt, og skjelt barnet ut for noe det angivelig skal ha gjort. Da jeg sa at jeg ikke syntes dette var måten å gjøre det på, fikk jeg til svar at jeg selv har bedt om at de sier ifra hvis barnet mitt oppfører seg dårlig...Jeg tok det som en selvfølge at det var meg de skulle ta det med, ikke barnet.

Så skjer det igjen. Barnet kommer hjem og forteller om noe som skjedde på skolen, og som ikke var greit i det hele tatt. Jeg må gå noen runder med meg selv. Det er ikke lett. Jeg vet hva jeg risikerer, men jeg vet også hvordan jeg ønsker at det skal være. Så jeg tar den ubehagelige telefonsamtalen. Denne gangen til en takknemlig mamma som setter pris på tilbakemeldingen. Som bruker det på en klok måte, og får ordnet opp før det blir til noe større.

Jeg har et budskap. Jeg tror at vi som foreldre kan stoppe mye dårlig oppførsel hvis vi er flinke til å snakke sammen. Vi må være fintfølende i måten vi sier ifra til andre foreldre når deres barn har gjort noe dumt. Og ikke mindre må vi være kloke i forhold til hvordan vi selv reagerer når andre sier ifra om noe vårt barn har gjort. Det vil ikke løse hele mobbeproblematikken, men det er stor sansynlighet for at NOE blir stoppet før det får utvikle seg til mobbing.

Snakk sammen. Vær gode forbilder. Vær kloke voksne.

#mobbing #antimobbing #foreldre #barn #forbilde

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mestbilder

mestbilder

36, Kristiansand

Er så heldig å få være mamma til 4 fantastiske (les: kreative, ernergiske, nysjerrige, stae, talentfulle, kverulerende, utfordrende, smarte, snille) unger fra 5-14 år. Er gift med min beste venn og kjæreste. Familien er absolutt det viktigste i livet mitt, og jeg er så heldig at jeg kan være hjemme-mamma på fulltid. Ingen dager er like, og de er aldri kjedelige! Så, her er små smakebiter fra vår hverdag (og fest). Litt tekst, men MestBilder siden foto er en stor hobby og lidenskap.

Kategorier

Arkiv

hits